• 




• Startside
  Om oss
• Medlemsskap  
• Informasjonsmateriell
• Artikkelsamling
• Temaark
    
• Forskning
•   
  Åpne møter
• Kurs
• Lenker
• Kontakt oss

Norsk Osteoporoseforening

Forskning

Tildeling av forskningsmidler fra Norsk Osteoporoseforening for 2010

av generalsekretær Jan Arvid Dolve

I år var det første gangen at Norsk Osteoporoseforening ikke forvaltet osteoporosefondet i N.K.S. som en del av etableringen av foreningen som pasientforening. Men forskere innen osteoporose kan fortsatt søke om midler fra fondet og foreningen har etter samarbeidsavtalen en representant i forskningsfondet. Dette er professor dr. med Erik Fink Eriksen.

Følgende fikk støtte fra fondet i 2010:

• 2. år stipend til Roland van den Tillar, Høyskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal.
  Prosjekt: Vibrasjonstrening og osteoporose ved postmenopausale kvinner. Kr. 429.000.

Foreningen ønsker lykke til med prosjektet og gleder oss til resultatet.

Foreningen benytter også anledningen til å takke N.K.S. for midlene til osteoporose i 2010.
 

Tildeling av forskningsmidler fra Norsk Osteoporoseforening for 2009

av generalsekretær Jan Arvid Dolve

Rådet i Norsk Osteoporoseforening (det forrige styret) behandlet i sitt rådsmøte 3. desember i 2008 tildelinger av forskningsmidler for 2009. Rådet tildelte kr. 700.000 til nedenstående forskere.
Vi har bedt hver av dem skrive en kort forklaring på sitt forskningsprosjekt. Vi håper dette kan være til nytte for deg som leser og at det gir deg et innblikk i hva forskningen omhandler.
Når forskningsprosjektet er fullført vil resultatet bli presentert i bladet ”osteoprose” og på hjemmesiden.

1. Professor overlege dr.med. Unni Syversen, St.Olavs Hospital Trondheim:
   The effects of the neurotransmitter serotin and selective serotin reuptake inhibtors (SSRIs) on bone and fat metabolism.
   Kr. 150.000.
   
   Effekten av serotonin og antidepressiva (“lykkepiller”) på skjelett og fettvev.
   ”Nyere data viser at det er et samspill mellom ben, fett og nervesystemet. Serotonin er en neurotransmitter som er foreslått å spille en rolle i benmetabolismen. Det er en utbredt bruk av medikamenter som virker inn på serotonin-systemet. ”Lykkepiller” brukes svært ofte i behandling av depresjoner og angstlidelser. Serotoninlignende medikamenter brukes i behandling av migrene, mens serotoninhemmere brukes i behandling av kvalme som følge av cellegiftbehandling. Pasientene bruker som regel disse medikamentene over en lang tidsperiode. Hvilke langtidseffekter dette har på skjelettet er helt ukjent. Nyere studier har imidlertid vist at det er en sammenheng mellom bruk av ”lykkepiller” og økt risiko for osteoporotiske brudd. Det er derfor av stor betydning å kartlegge effektene av serotonin og medikamenter som påvirker serotonin.
   
   Vi har gjennomført en rottestudie som viser at serotonintilførsel medfører økning i bentetthet og økt bruddstyrke. Videre har vi vist at serotonin stimulerer veksten av bendannende celler, og stimulerer utviklingen av bennedbrytende celler. Vi har også funnet at serotonin stimulerer frigjøring av osteoprotegerin, et stoff som hemmer de bennedbrytende cellene. Disse funnene tyder på at serotonin spiller en rolle i benomsetningen.
   
   Fluoxetin (Prozac) er en selektiv serotonin reopptaks-hemmer (SSRI, ”lykkepille”) som blir brukt i behandling av depresjoner. Vi har gjennomført en rottestudie som viser at dette medikamentet reduserer bentettheten og gjør skjelettet skjørere. Dette stemmer med observasjoner som er gjort hos mennesker som bruker slike medikamenter som viser økt risiko for osteoporotiske brudd.
   
   I den aktuelle studien vil vi gjøre videre studier av serotonin og ”lykkepiller” på skjelett. I tillegg vil vi på effekter på fettvev. Det vil bli utført rottestudier, og vi vil også se på nærmere på om pasienter som bruker disse medikamentene har lav bentetthet og økt risiko for brudd”.
    
2. Professor Grete Tell, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen: Hovedprosjekt: Hoftebrudd: Insidens, overlevelse og prediktorer. NOREPOS: NORske EPidemiologiske OSteoporosestudier.
   Kr. 50.000 til støtte for nødvendig møtevirksomhet – oppfølging av studie – nettverksstøtte med basis i hovedprosjektet.
   
   ”Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til forekomst av hoftebrudd, men de egentlige tallene er ikke kjent. Vi vet heller ikke hvorfor Norge ligger så høyt. Forskningsspørsmål: Hvorfor ligger Norge på verdenstoppen mht hoftebrudd? Vi vil kartlegge nye tilfeller av, og dødeligheten etter, hoftebrudd i Norge 1994-2007; studere om forhold ved drikkevann er relatert til osteoporose og hoftebrudd; iii) studere virkningen av vitamin A og D status på hoftebrudd.
   Forskningsaktivitetene muliggjøres ved koblinger mellom hoftebrudd fra sykehusenes pasientadministrative systemer, Dødsårsaksregisteret, Norsk vannverksregister, Folkeregisteret, Cohort Norge, benmineraltetthetsmålinger (NOREPOS), samt målinger av vitaminene A og D i frosne blodprøver. Disse koblingene er unike, og gjør oss i stand til å besvare forskningsspørsmål ingen andre land kan belyse.
   Forskingsnettverket NOREPOS har samarbeidet i ti år. Landets fire medisinske fakulteter (med tilknyttede universitetssykehus) samt folkehelseinstituttet deltar”.
    
3. Professor, overlege dr. med. Kaare M. Gautvik, Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo:
   Characterization and Function of Osteoporosis (OP) Related Genes to Improve Diagnosis and Therapy.
   Kr. 50.000.
   
   ” UTVIKLING AV ET STERKT SKJELETT STYRES AV GENER.
   Det er i flere undersøkelser vist at den maksimale bentetthet som en kan oppnå er i stor grad bestemt av våre gener. Osteoporose viser derfor en arvelige disposisjon. Vårt mål har vært å finne hvilke gener som bestemmer bentetthet og er ansvarlige for sykdommen. Vi har undersøkt benbiopsier fra ca 100 norske kvinner og identifisert de gener som er forskjellig uttrykt i osteoporotisk og friskt ben. Av mer enn 23000 undersøkte gener synes 8 å være viktigst da de kan forklare mer enn 40 % av variasjonen i bentettheten. Vi vil undersøke disse genene videre for å finne funksjonen og måle dem i blodprøver med tanke på mulig bruk i diagnostikk”.
    
4. Ass.lege universitetslektor Alvilde Dhainaut, INM, Det medisinske fakultet, NTNU, MTS Trondheim:
   Perifer hånd benmassemåling til undersøkelse av osteoporose. En valideringsstudie av to nye metoder for måling av håndbenmasse: Digital X-ray Radiogrammetry og Single X-rayAbsorptiometry.
   Kr. 50.000.
   
   ”Det er behov for flere målemetoder for vurdering av benmasse til diagnostisering av osteoporose og vurdering av bruddrisiko.Vi har sett på en metode som måler bentetthet i hånden (DXR ) og en metode som måler i fingre (SEXA) og sammenlignet med den mest vanlige metoden måling i rygg og hofte (DXA).En gruppe pasienter med hoftebrudd eller underarmsbrudd og en gruppe friske ble undersøkt med alle tre metodene for å se på sammenhenger i forhold til osteoporose og brudd . For å undersøke bentap i hender over tid ble undersøkelsene gjentatt etter to år”.
    
5. Master and Phd student Kari Anne Hakestad, Ullevål Universitetssykehus, Ortopedisk senter, Oslo:
   Effect of active rehabillitiation on risk factors for fall, bone mineral density, and quality of life in osteoporotic patient. A randomized, controlled intervention study.
   Kr. 150.000.
   
   ”Effekt av aktiv rehabilitering på risikofaktorer for osteoporotiske brudd og livskvalitet hos osteoporosepasienter. En randomisert, kontrollert intervensjonsstudie.
   Norge har verdensrekord i antall brudd og osteoporose (benskjørhet) er en viktig risikofaktor for disse bruddene. Personer med osteoporose kan oppleve mye smerter, redusert fysisk funksjonsevne og livskvalitet. Tilbudet i Norge når det gjelder forebygging og behandling av osteoporose er mangelfullt, og målet med prosjektet er å redusere risikoen for osteoporotiske brudd, samt bedre livskvaliteten for personer med osteoporose. Selve prosjektet går ut på at 40 deltakere blir ”loddtrukket” (randomisert) til aktiv rehabilitering og 40 til kontrollgruppe. Aktiv rehabilitering vil foregå tre ganger/uke over en periode på 6 måneder, samt påfølgende detreningsperiode på 6 måneder. Rehabiliteringen vil bestå av styrke-, balanse- og koordinasjonsøvelser ledet av fysioterapeut”.
    
6. Dr. (PhD i bevegelsesvitenskap) Roland van der Tillar, Avdeling for lærerutdanningen og idrett, Høgskulen i Sogndal:
   Effects of long term whole body vibration training om bone mass density om postmenopausal women.
   Kr. 250.000.
   
   ”I denne studiet skal vi forske på effekten av langvarig vibrasjonstrening på beintetthet ved postmenopausale kvinner i Norge. Tidligere studier i utlandet har vist at vibrasjonstrening kan ha en positiv effekt på beintetthet i eldre kvinner. Men ingen har forsket på langvarige effekter av vibrasjonstrening. Derfor vil vi se hva som skjer med beintetthet etter at kvinner har stoppet med vibrasjonstrening og om det finnes en øvre grense av effekten på beintetthet ved trening."

Foreningen gratulerer forskerne med tildelingen og ønsker lykke til med arbeidet. Norsk Osteoporoseforening ser frem til rapporter og ny viten innen fagfeltene.

Hva som skjer videre med osteoporosefondet vites ikke i skrivende stund. Dette var siste gangen NOF tildelte midler fra fondet i sin nåværende form. Det ventes med stor interesse på resultatene av samarbeidsdrøftingene som pågår mellom N.K.S. og NOF om fremtidig samarbeid på sentralt og lokalt plan. Herunder også fondets fremtid.