Norsk Osteoporoseforening

Ny medisin: Aclasta - behandling kun en gang i året!

Behandling av osteoporose med bisfosfonater har stadig blitt praktisk enklere for pasientene. Fra å måtte ta en tablett fastende daglig kunne man gå over til en gang i uken. Nylig kom det både månedstablett og injeksjon rett i blodet fire ganger i året. Det siste er at medisinen kan gis rett i blodet (intravenøs infusjon) kun en gang i året!

Over flere år har forskere arbeidet for å finne mer effektive stoffer innenfor den kjemiske gruppen bisfosfonater. De fleste osteoporosepasienter kjenner tablettene Fosamax og Alendronat som kan tas en gang i uken. Det kraftigste bisfosfonatet som man i dag kjenner, heter zoledronat. Det har vært brukt i flere år til behandling av spesielle forstyrrelser i kalkstoffskiftet og benvevet med svært god effekt. Dette medikamentet har nå også vært prøvd ut i behandlingen av osteoporose. Det siste året har det kommet meget spennende resultater fra to store studier. Kort sagt kan man si at medikamentet (Aclasta) reduserer risiko for nye brudd omtrent like effektivt som andre bisfosfonater. Det som er så spesielt med dette medikamentet, er at det gis kun en gang per år! Det må da gis som en kortvarig (minst 15 minutter) infusjon intravenøst, dvs. gjennom en nål rett inn i blodbanen.

Lever lenger
I den siste studien som ble utført, testet man effekten på pasienter som hadde hatt et hoftebrudd. Disse var noe eldre enn de man tidligere har undersøkt. I tillegg til en klar reduksjon i antall nye brudd, fant man etter tre år at gruppen som ble behandlet, levde lenger enn de som bare fikk placebo (narremedisin). Det er altså nå påvist at effektiv behandling av osteoporose ikke bare reduserer brudd og smerter, men reduserer pasientenes risiko for å dø. Dette er et helt nytt aspekt ved osteoporosebehandlingen, og bør lede til at helsemyndighetene ser på betydningen av effektiv osteoporosebehandling med nye øyne.

Bivirkninger
Som ved all bruk av bisfosfonat intravenøst, vil pasienten også her kunne få en reaksjon med feber og muskelsmerter. Dette kommer bare etter den første behandlingen. Varigheten er på en til to dager, og plagene reduseres effektivt ved bruk av Paracetamol (1 g x 4). Denne bivirkningen er ikke farlig, men plagsom.

I en av undersøkelsene fant man økt forekomst av en hjerterytmeforstyrrelse som kalles atrieflimmer hos de som fikk Aclasta. Man fant ikke dette i den andre undersøkelsen, og det er mulig dette var en statistisk tilfeldighet.

Det er kjent at store doser bisfosfonat kan gi benvevsnekrose i kjeven. Man var derfor spesielt oppmerksom på dette i disse studiene. I den største studien som omfattet totalt ca. 8 000 pasienter, oppdaget man ett tilfelle hos de som fikk Aclasta – men også ett tilfelle hos de som fikk placebo! Det er derfor usikkert om det er noen sammenheng her.

Hos pasienter som manglet Vitamin D, så man et fall i blodets kalsium-innhold. Det er derfor viktig at alle som skal ha Aclasta bør være sikret et tilstrekkelig inntak av Vitamin D før man gir medikamentet.

Hva med utgiftene?
Kostnaden for ett års behandling er i dag vel 4 000 kroner. Det er søkt om å få medikamentet på Blå resept-listen, men hvordan helsemyndighetene vil forholde seg til dette er ennå ikke klart. Man kan be om støtte etter tilskuddsordningen (§ 5.22), og kostnaden for pasienten vil da bli ca. 1900 kroner i året.

Hvem bør bruke Aclasta?
Den enkle behandlingen med årlig infusjon gjør det fristende å tilby dette medikament som første valg hvis man skal starte med et bisfosfonat. På grunn av prisen er det imidlertid sannsynlig at ukestabletten Alendronat fortsatt vil være den foretrukne behandling for de fleste. Hvis man har bivirkninger fra magen når man tar tabletter eller har problemer med å svelge tabletter, vil Aclasta være et aktuelt alternativ. Om man skal være tilbakeholden med medikamentet hos pasienter med hjertesykdom, er ikke avklart. Det ser også ut til at man bør være mer aktiv med å tilby behandling til pasienter som nylig har hatt hoftebrudd. Hvis man velger Aclasta i denne situasjonen, bør behandlingen ikke skje før seks uker etter bruddet og ikke senere enn tre måneder etter.