Til startsiden

Norsk Osteoporoseforening

Månedens aktuelt september 2009

Ny undersøkelse bekrefter at Norge har "verdensrekord" i brudd

Undersøkelser fra Oslo viste allerede for 30 år siden at nordmenn hadde verdens høyeste risiko for å få brudd. En stor, ny undersøkelse fra Tromsø bekrefter at vi fortsatt ligger på verdenstoppen.

Flere undersøkelser fra bl.a. Oslo, Bergen og Trondheim har vist at vi i Norge har flere osteoporotiske brudd pr. innbygger enn det man finner i andre land. Det ser imidlertid ut til at de andre nordiske landene med unntak av Finland ligger på omtrent samme høye nivå som oss. Det er nå utført en ny, stor studie i Tromsø som igjen bekrefter denne ”verdensrekorden” som vi jo helst ville vært foruten.

En forskningsgruppe ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø har i 10-års perioden 1995-2004 registrert alle brudd (unntatt ryggvirvelbrudd) hos de som deltar i den såkalte ”Tromsø-undersøkelsen”. Over 3/4 av Tromsøs voksne befolkning deltar i undersøkelsen, og totalt har man fulgt 12 760 menn og 14 131 kvinner. Man har gjort en rekke beregninger om risiko for brudd i denne befolkningen, og man viser f.eks. at risiko for å få et osteoporotisk brudd (hofte-, underarm- eller overarmsbrudd) i løpet av sin levetid er på hele 55% for en 50 år gammel kvinne! Dvs. at av to kvinner som fyller 50 år i Tromsø i dag, vil en av dem oppleve å få minst ett osteoporotisk brudd. Ser vi bare på risiko for hoftebrudd, er denne 30% hos en 50 år gammel kvinne, og dette er dobbelt så høy risiko som en kvinne i USA vil ha!

Vi har altså igjen fått bekreftet at norske kvinner og menn har en betydelig økt risiko for alle typer brudd. Etter NOF’s oppfatning burde dette være et sterkt signal til våre helsemyndigheter om to ting, nemlig å styrke forskningen omkring årsaken(e) til at vi har så høy risiko, samt naturligvis å bedre tilbudet om behandling av osteoporose så vi kan få redusert antall brudd i vår befolkning.

For de som måtte ønske å se nærmere på overnevnte studie, er referansen:
Ahmed LA et al., Eur J Epidemiol 2009;24:441-448.