Til startsiden

Norsk Osteoporoseforening


Månedens aktuelt mars 2010

Tilskudd av vitamin K2 tatt over et år som kapsler med NATTO - ekstrakt påvirker ikke beintap hos kvinner mellom 50 – 60 år.

Forfattere: Nina Emaus¹, Clara G. Gjesdal² og Vinjar Fønnebø³ ¹ Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin ²Haukeland Universitetssyk, Bergen ³ Universitetet i Tromsø, Nasjonalt Senter for Alternativ og Komplementær Medisin

Bakgrunn
I forbindelse med overgangsalderen har mange kvinner et betydelig tap av beinmasse. Flere utvikler osteoporose, redusert beinstyrke og økt bruddrisiko. En effektiv forebyggende strategi vil kunne ha stor betydning for senere bruddrisiko. Flere studier har indikert at personer med lavt inntak av vitamin K har lavere beinmasse [1] og høyere bruddrisiko [2] enn personer med høyt vitamin K inntak. Mangel på vitamin K reduserer grad av karboksylering, og øker andel av såkalt under- karboksylert osteokalsin i beinvevet. En oversiktsartikkel fra 2006 viste at vitamin K både i form av vitamin K1 (phylloquinone) og K2 (menaquinone eller MK) kan redusere beintap og bruddrisiko [3]. Studiene var dog varierende og de fleste var gjennomført i Japan. Vitamin K2 ble gitt i form av store doser menaquinone-4 (MK-4). Vitamin K2 i form av MK-7 kan også ha effekt på beinmasse [4]. MK-7 finnes i ulike fermenterte oster og i den Japanske matretten, NATTO; soyabønner som fermenters av Bacillicus subtilis [5]. Med en mulig, men fortsatt udokumentert effekt av vitamin K2 på beinmasse og bruddrisiko, ønsket vi å studere om et års inntak av vitamin K2 i form av kapsler med NATTO - ekstrakt kan påvirke beintap hos kvinner mellom 50 og 60 år i perioden like etter overgangsalder.

Materiale og metode
Studien ble godkjent av Regional Medisinsk Etisk Komitè og registrert i Clinical Trials.gov med nummer NCT00290212, og gjennomført som et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Nasjonalt Senter for Alternativ og Komplementær Medisin (NAFKAM), Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Deltakere ble rekruttert via avisannonser og de var mellom 50 og 60 år, 1-5 år etter overgangsalder og brukte ikke blodfortynnende medisin, østrogen eller annen medisin som påvirker beinmetabolismen. Første deltaker ble inkludert i februar 2006 og den siste, nummer 334, i oktober 2006. Alle ble fulgt opp i et år og ble tilfeldig valgt ut (randomisert) til å motta enten NATTO-kapsler eller kapsler med soyaolje (narrekapsler=placebo). Alle fylte ut spørreskjema, blodprøver ble tatt og beintetthet ble målt i nedre del av rygg og helkropp med DXA (GE, Lunar Prodigy WI, USA). En studie gjennomført av NOREPOS viste at de to beintetthetsmålerne holdt samme målenivå [6]. Alle blodprøvene ble analysert på hormonlaboratoriet på Haukeland Universitetssykehus [7]. Det ble beregnet en årlig endring i beintetthet på alle måleområder og differanser mellom gruppene ble testet statistisk.

Resultater
306 av de inkluderte deltakerne fullførte studien, 153 i hver gruppe. I placebogruppen begynte 4 deltakere med behandling som kan påvirke beinmetabolismen, og disse ble ekskludert fra den endelige analysen. 86 % av alle deltakerne rapporterte at de tok studiemedisinen som forventet, og antallet var likt i begge gruppene. 5 deltakere i hver gruppe seg et brudd i studieperioden. Det var ingen forskjell mellom gruppene i antall negative muntlige og skriftlige meldinger om studiemedisinen.

Ved første undersøkelse var det ingen viktige målbare forskjeller mellom deltakerne i de to gruppene. I løpet av oppfølgingsåret var beintapet hos deltakerne i behandlingsgruppen følgende:-0.41 % (95% CI: -0.73, -0.06) på total hofte, -0.38 % (95% CI: -0.74, 0.03) på lårhals, -0.45 % (95% CI: -0.96, 0.08) i nedre del av rygg og -0.92 % (95% CI: -1.18, -0.67) på helkropp. Hos deltakerne i behandlingsgruppen var det tilsvarende beintapet på -0.35 % (95% CI: -0.65, -0.04 g/cm²) på total hofte, -0.54 % (95% CI: -0.89, -0.16) på lårhals, -0.50 % (95% CI: -1.05, 0.05) i nedre del av rygg og -0.79 % (95% CI: -1.07, -0.51) på helkropp. Med så like tall var det ingen statistisk signifikant forskjell i beintap mellom gruppene. Dette endret seg ikke ved bruk av ulike analysemetoder eller om vi bare inkluderte de som i utgangspunktet hadde lav beinmasse i analysene. Andelen av deltakere med betydelig beintap (mer enn 2 og 3 %) var heller ikke forskjellig i de to gruppene.

De biokjemiske markørene var også helt like i de to gruppene ved første undersøkelse. Ved 12 måneder, hadde nivået av karboksylert osteokalsin steget og nivået av under-karboksylert osteokalsin hadde sunket betraktelig i behandlingsgruppen. Ved de andre målte markørene var det ikke store forskjeller mellom gruppene.

Diskusjon og oppsummering
Etter 12 måneders inntak av en daglig dose på 360 µg vitamin K2 i form av NATTO kapsler steg nivået av karboksylert osteokalsin og nivået av under-karboksylert osteokalsin sank signifikant i behandlingsgruppen. Dette var forventet, men det skjedde uten at vi kunne måle noen forskjell i beintap eller i beinmasse mellom de to gruppene.

Studiens styrke er lite frafall underveis og det at deltakerne stort sett tok studiemedisinen som foreskrevet. En svakhet er den korte oppfølgingsperioden på bare et år. Med de foreliggende resultatene er det imidlertid vanskelig å se at resultatet ville endret seg med lengre oppfølging. Beintapet var faktisk større på total hofte og helkropp hos deltakerne i behandlingsgruppen. Derfor tror vi ikke at dette resultatet ville snudd lengre oppfølging. Et annet ankepunkt mot studien er bruken av DXA. Man kan tenke seg at det skjer endringer i beinstrukturen som vi ikke kan måle med denne teknologien. Et volumetrisk mål hadde vi ikke tilgang til, og DXA er det som er i bruk i dag i klinisk virksomhet.

I 2008 og 2009 ble det publisert to store studier som kan sammenlignes med vår. I en treårig studie med 474 eldre kvinner og menn fra USA, medførte et daglig inntak på 500 µg vitamin K1 i lavere nivå av under-karboksylert osteokalsin uten noen effekt på beinmasse [8]. I en annen studie med 381 kvinner fra USA med en gjennomsnittsalder på 62.5 år, ga et års inntak av vitamin K1 (1 mg) eller MK-4 (45 mg) ingen effekt på beinmasse målt i nedre del av rygg og hofter, til tross for at nivå av under-karboksylert osteokalsin sank i behandlingsgruppene [9]. Disse studiene står, sammen med vår, i kontrast til oversiktsartikkelen fra 2006 [3]. Denne hadde ikke tatt inn en nyere Japansk studie med 3000 pasienter hvor 36 måneders tilskudd av 45 mg MK-4 ikke viste noen effekt på risiko for ryggbrudd [10]. Med resultater fra denne undersøkelsen, ville resultatet fra oversiktsartikkelen vært mer nyansert enn hva de tidligere studiene viste.

Konklusjon
Et års inntak av vitamin K2 i form av NATTO-kapsler gir ingen uheldige bivirkninger sammenlignet med en kontrollgruppe. Serum nivå av under-karboksylert osteokalsin synker, men beintap målt som endring i beintetthet (g/cm²), påvirkes ikke av NATTO-kapsler. Selv et daglig høyt inntak på 360 µm vitamin K2 synes ikke å ha noen forebyggende effekt i forhold til osteoporose.

Gjennomføringen av studien ble støttet av forskningsmidler fra Norsk Osteoporoseforening og Helse Nord. NATURAL leverte studiemedikasjonen vederlagsfritt. Eckbos legater ga støtte til analyse av blodprøvene. En stor takk går til Margrete Garvik og Eva Mette Leknes på beinlaboratoriet på Haukeland Universitetssykehus og til studiesykepleier Aslaug Jacobsen og kollegaer på Forskningsposten på Universitetssykehuset i Nord Norge. Studien i sin helhet er publisert i tidsskriftet Osteoporosis International, E-pub, referanse nummer 7.

Referanseliste