Til startsiden

Norsk Osteoporoseforening

Pressemelding 14.oktober 2009

Innen behandling av osteoporose har forskningen de siste 25 årene utviklet svært effektive medisiner som overstiger det man ser for de fleste andre folkesykdommer. Det finnes nå osteoporosemedisin som reduserer forekomsten av brudd i ryggen med 70 % og andre smertefulle osteoporotiske brudd med opptil 90%. I tillegg har man utviklet medikamenter som ikke bare gjenskaper, men også forynger skjelettet.

Osteoporose er ansvarlig for brudd i rygg, hofte og underarm hos ca 40% av befolkningen og er den sykdom som koster mest i Norge. Livstidsrisikoen for et hoftebrudd i Norge er den høyeste i verden, og pasienter med hoftebrudd belegger flest sykehussenger av alle sykdommer. Hos pasienter med hoftebrudd har man påvist en reduksjon av dødligheten på 28% hvis de behandles med osteoporosemedisin etter operasjon av bruddet. Likevel er det kun 10 – 15 % av disse pasientene som faktisk starter med medisinsk behandling etter operasjonen.

Risikoen for osteoporotiske brudd øker med alderen. Derfor vil økningen av eldre i befolkningen gjøre dette problemet mye større i fremtiden hvis ikke flere får tilbud om effektiv forebyggelse og behandling enn slik det er i dag.
Det er derfor paradoksalt at osteoporose ikke nevnes blant de store folkesykdommer ((diabetes, hjerte-kar, kreft og KOLS) i flere rapporter fra helsedepartementet, for eksempel Odelstingsrapporten vedrørende omlegging av helsevesenet, fra 2002.

Ingen livsstilsykdom
En mulig årsak til denne diskrepans er kanskje at mange politikere og behandlere fortsatt ser på osteoporose som en livsstilsykdom med veldig begrensede behandlingsmuligheter. Det motsatte er faktisk tilfellet. Forskning de siste tiårene har vist at sykdommen primært er genetisk betinget og skyldes en forstyrrelse av celleaktiviteten i skjelettet. Det er imidlertid ikke bare ett gen som er ansvarlig, men mange forskjellige. Andre vesentlige faktorer er redusert produksjon av kjønnshormoner samt at hudens evne til å danne vitamin D avtar med årene. Bortsett fra insuffisient diett, som for eksempel ved anoreksi, har kosten kun begrenset effekt på utviklingen av sykdommen over tid. Det samme gjelder mosjon. Pasienter med osteoporotiske brudd har tapt 30-505 av benmassen. Selv kraftig mosjon kan kun øke benmassen med 1-2 %. Mosjon er imidlertid meget viktig for vedlikehold av god muskulatur og forebyggelse av fall.

Vi har svært effektiv behandling av osteoporose i dag, men fremdeles får kun en liten del av de som trenger behandling, tilbud om dette. I tillegg er bruken av osteoporosemedisiner mer restriktiv i Norge enn i for eksempel Sverige og Danmark. En høyere prioritering av osteoporose blant helsepersonell og politikere er tvingende nødvendig for at osteoporotiske brudd ikke blir en ennå større byrde for våre eldre og sanfunnsøkonomien.

Ytterligere informasjon kan fås hos professor Erik Fink Eriksen, Oslo universitetssykehus, Aker, tlf. 22 89 41 87 e-post: e.f.eriksen@medisin.uio.no og generalsekretær i Norsk Osteoporoseforening Jan Arvid Dolve, tlf. 23 03 32 40, e-post: osteoporose@aus.no