Norsk Osteoporoseforening



Aktuelt - mai 2008

FRAX: Osteoporosepasienten kan nå få beregnet sin risiko for brudd

Alle mennesker kan få benbrudd, men osteoporosepasienten har betydelig større risiko enn de som har normal benmasse. Risiko for brudd hos den enkelte vil avhenge av benmasse samt om man har såkalte kliniske risikofaktorer (som f.eks. om man røker eller bruker spesielle medikamenter). Hvem som bør få behandling for osteoporose vil være avhengig av den samlede risiko for brudd, og naturligvis den enkelte pasients oppfatning av om denne risiko er akseptabel eller ikke.

Beregning av risiko
Et av de store problemene i diagnostikken av osteoporose er at det er vanskelig å anslå den enkeltes absolutte risiko for å få brudd. Grovt sett har vi kunnet si til den enkelte at hennes risiko har vært liten, normal eller stor. Man har savnet en mulighet for å kunne sette sammen benmasse og alle kliniske risikofaktorer i en formel og derved beregne fremtidig risiko som et tall. Nå er det endelig kommet en slik mulighet. Etter mange års arbeid har en internasjonal forskningsgruppe lagt frem sine resultater, og metoden for å beregne risiko kan benyttes fritt på Internett. Beregningen kalles FRAX (Fracture risk assessment), og du finner den på www.shef.ac.uk/FRAX.

Hvordan benytter man FRAX
For å gjøre beregningen, velger man  ”Calculation tool” og så korrekt geografisk tilhørlighet. Etniske nordmenn må velge Sverige. Deretter fyller man ut et spørreskjema med kliniske risikofaktorer, og til slutt benmineraltetthet i lårhals (på måleutskriftene står det femoral neck) eller totale hofte (total hip). Benmineraltetthet angis enten som Z eller T skåre. Legg merke til at man ikke skal benytte målingen for ryggen selv om den ofte kan være dårligere enn det som er målt i hoften. Årsaken til det er at vi har mest kunnskap om hvilken betydning hofteverdien har. Husk at desimaltegnet må angis som ”.” (punktum) og ikke som ”,” (komma). Resultatet kommer ut som den prosentuelle risiko de neste 10 år for ”Major osteoporotic fractur” (dvs. enten underarm -, overarm -, rygg – eller hoftebrudd) samt spesifisert ”Hip fracture” (hoftebrudd).

Hjelp til å anskueliggjøre risiko
De aller fleste pasienter bør få utført denne beregningen hos sin lege, da det ikke er helt enkelt å forstå hva en slik prosentangivelse for risiko egentlig innebærer. Som et pedagogisk hjelpemiddel har derfor NOF fått utviklet et eget grafisk program som fremstiller risiko som et bilde. Programmet finner du på www.nof-norge.org/risiko. Her får man frem 100 kvinner som oppfattes som helt like når det gjelder risiko for brudd (alle har samme alder, antall risikofaktorer, benmasse etc). Ved å skrive inn det beregnede risikotallet man får i FRAX, vil det antall kvinner som tilsvarer prosenttallet bli røde og representerer de som får brudd. Hvis f.eks. FRAX-tallet er 38%, vil 38 kvinner bli røde, men 62 kvinner vil fortsatt ha samme farge (dvs. ikke ha fått brudd). Man kan da forklare pasienten at hun i løpet av 10 år like gjerne kan være blandt de røde som blandt de blå. Dermed kan man få et visuelt bilde av risiko. Da fordelingen av kvinner med brudd naturligvis vil være tilfeldig, kan man illustrere dette ved å merke ”Tilfeldig utfylling” og deretter ”Tegn opp”. De røde kvinnene vil så være tilfeldig spredd utover. Derved får man en bedre inntrykk av tilfeldigheten i begrepet ”risiko”. Man kan også klikke på en enkelt kvinne som blir avmerket, og man kan teste den tilfeldige fordelingen for å se om denne merkede kvinnen vil være blandt de som får brudd eller ikke.

Vi håper at denne visualiseringen sammen med legens forklaringer kan hjelpe pasienten til å vurdere om den beregnede risiko oppfattes som akseptabel eller ikke. Dermed har man et bedre grunnlag for å kunne diskutere betydningen av forskjellige tiltak (inkludert medikamenter) som kan benyttes for å redusere pasientens bruddrisiko.